Blues over døende ord

en minnestund over ord som er borte fra Stavanger Stadion
(i skrivende stund forsvant faktisk også Stavanger Stadion)

• av Frode Isachsen
• publisert i forskjellige nummer av fotballmagasinet KICK i 2006

... og der kommer guttene!
- Ragnar Schreiners legendariske preludium, som fikk blodet til å bruse, hjertene til å banke, forventningene til å stige og motstanderne til å ønske seg en annen plass. Med denne enkle setningen, sin egen stemme og et ekstremt middelmådig lydanlegg henførte han Vikings menighet i transe, som varte kampen ut. Vi kunne slå hvem som helst, når Schreiner lyste sin trygge, enkle og suggererende velsignelse. Og ordene var bare våre!

... to og et halvt kilo Gullkant Kaffe
- fra Fred Hansen på Skagen. Selve ikonet på lykke. Den som hadde det riktige nummeret i programbladet, kunne hver hjemmekamp motta denne svært lukurative gevinsten, ved å henvende seg i Vikinghuset en halv time etter kampslutt. ...

kjære Store Stå, vil dere være så vennlige å trekke sammen mot midten?
- Her dveler vi ved to uttrykk som er borte. Vi vet alle hvorfor. Men deilig er det å tenke på at vi har opplevd å stå sammen, med sol i øynene, og vite at vi fikk plass, mens gatene, i følge Schreiner, var fulle av folk helt opp til Våland og Byhaugen.?

- ska du opp i kveld?
Alle innvidde vikingtilhengere forsto hva spørsmålet gjaldt. Her var det absolutt ikke behov for ytterligere geografiske tilleggsopplysninger. Vi visste, unge som gamle, at her var det snakk om kveldens kamp på stadion. Vi visste også at den som spurte visste at vi visste. Det gjorde godt for sjelen. Vi hadde noe felles – uten at vi trengte utdype det noe mer.-

Gabriel e sure...
I utgangspunktet et ufint og nokså uvennlig kapittel i Store Stås verbalutbruddshistorie. Likevel et vakkert minne fra syttitallet. Unge sjeler følte nok litt med Mr. Bryne - Gabriel Høyland, når det buttet i mot for bøndene. Samtidig føltes det litt deilig og. Selv om andre omgang nettopp var startet, visste vi at seieren var vår.

- Vær så vennlig å ikke kaste flasker ned på indre bane!
Setningen er et kjært, men akk så ubarmhjertig minne fra svunnen tid. Stadionspeaker Ragnar Schreiner satt med denne oppfordringen en midlertidig stopper for potensiell mega-cashflow blant unge flaskesamlere.

- Ikke rart, i grunnen, at denne setningen er død. Det er nemlig forbudt med flasker på stadion nå.
Før var det ikke det. Da ble det solgt cola på ekte glassflasker. Da var det myk oljegrus på indre bane. Da var det også sånne som meg, som gikk rundt og samlet flasker for å pante dem for 10 øre pr. stk. Og: Dagens sikkerhetssjef, Gisle Oseberg, var en av oss!